Illustrasjonsfoto
Jobb i ordinær bedrift
Alt for få mennesker med utviklingshemning tar del i det ordinære arbeidsmarkedet.
NRK Nordland bringer historien om Stefan som har arbeidet i butikk i fem år.
– Han er en utrolig ressurs. Kundene setter stor pris på ham. Det er positivt for Steffan også. Han kommer seg ut blant folk og blir sosial. Vi har godt av å ha dem sammen med oss, sier daglig leder Gunnar Bøyum ved Ica Rønvik i Bodø til NRK.
I følge reformdokumentene, skulle arbeidstilbudet for mennesker med utviklingshemning bygges ut etterhvert. Det motsatte har skjedd. I følge professor Karl Elling Ellingsen, er antallet personer med utviklingshemning som har Varig tilrettelagt arbeid ca.75% av antallet personer som hadde Varig tilrettelagt arbeid i 1995 (se side 9).
Professor Jan Tøssebro har fulgt reformen med fire levekårsundersøkelser siden 1989. Tøssebro tar utgangspunkt i den populasjonen som reformen først og fremst var rettet mot, nemlig personer med utviklingshemning som har kommunale vedtak om omsorgstjenester. I følge Söderström og Tøssebro (2011) er det "dagtilbud uten karakter av produksjon" og "ingen dagtilbud i det hele tatt" som har vært vekstnæringene på feltet. Mens det i 2001 var 33% som ikke hadde et tilbud med karakter av produksjon, var tallet økt til 48% i 2010. I 2001 var det 30% av dem med vedtak om omsorgstjenester som følge av utviklingshemning som hadde Varig tilrettelagt arbeid. I 2010 var tallet redusert til 13% (se tabell 5.1).
Tabell hentet fra rapporten til Söderström og Tøssebro (2011)
Andelen personer med utviklingshemning som har arbeid er lav og den er blitt mye lavere med årene. Antallet som har arbeid i ordinær sektor er svært lavt. Terje Olsen har kartlagt antallet personer med utviklingshemning i ordinær virksomhet. Han fant få, kun to eller tre personer hadde tilnærmet ordinære lønnsbetingelser (se tabell 7).
Det er på høy tid at myndigheten realiserer sitt løfte fra 1989 om ”gradvis styrking av arbeidstilbudene” (St. meld. nr. 47 (1989-90) s. 51). Løftet er blitt gjentatt i flere stortingsmeldinger og andre politiske festtaler.
NFU er for inkludering på alle samfunnsområder. Det har vært en viss motstand mot vekstbedriftene og ordningen med Varig tilrettelagt arbeid. NFU er ikke tilhenger av spesielle bedrifter for mennesker med spesielle diagnoser. Men i en situasjon hvor de fleste voksne med utviklingshemning ikke har arbeid, er det absurd å stille spørsmål med hvilke tiltak som skal bygges ned. Alternativet til VTA er først og fremst kommunale dagtilbud eller ingen dagsaktivitet i det heletatt. Vi trenger blant annet:
- Sterkere rettigheter til arbeid
- For dem som er lengst fra det ordinære arbeidsmarkedet, må det innføres kvoteringsordninger i ordinære bedrifter
- Antallet tiltak innen VTA må økes
- Vekstbedriftene må i større grad åpnes mot det ordinære arbeidsmarkedet. Vekstbedriftene bør i større grad drive sin virksomhet i ordinære virksomheter. Vekstbedriftene bør kunne ansette arbeidstakere som ikke er på tiltak
- Arbeid med bistand må bygges ut. En må forsøke og evaluere ulike organiseringer, både med og uten de etablerte arbeidsmarkeds- og vekstbedriftene
- Arbeid med bistand må ikke være en tidsavgrenset ordning
Hele- eller store deler av finansieringen er allerede på plass. Mennesker med vedtak om omsorgstjenester inngår allerede i inntektssystemet for fordeling av rammetilskudd til kommunene. Det er store overføringer via arbeidsmarkedstiltak. Kommunene mottar store beløp for dekning av ressurskrevende tjenester. Kommunene får store overføringer for å sikre mennesker med utviklingshemning et aktivt og meningsfullt liv. Problemet er at mange kommuner ikke etterlever lovens krav. Det å sikre arbeid også for dem som er lengst borte fra det ordinære arbeidsmarkedet, må være en statlig oppgave.
Lenker
Jens Petter Gitlesen
24 mars 2013