Institusjonen som sak i bystyret

Sandnes kommune planla og bygget en institusjonslignende omsorgsbolig til 24 beboere, 12 med psykiske lidelser og 12 med utviklingshemning. NFU protesterte iherdig både overfor Sandnes kommune og overfor Husbanken, men til ingen nytte. Til slutt stevnet NFU Sandnes lokallag kommunen. Rettsaken endte med et forlik hvor blant annet Sandnes kommune skulle evaluere institusjonen. Saken kommer nå opp for bystyret i Sandnes og rådmannen foreslår at omsorgsboligen omgjøres til et tilbud for mennesker med psykiske lidelser.

Av Jens Petter Gitlesen

I NFU sine protester overfor Sandnes kommune, fant en både forhold knyttet til saksbehandling, faglige forhold knyttet til utforming av bofellesskap og nasjonale politiske målsetninger fra reformen for mennesker med utviklingshemning.

Blant det mest alvorlige knyttet til saksbehandlingen, var at NFU var utelatt som part i saken. Da Sandnes kommune fremmet utbyggingsplanene for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ble saken fremmet i en annen sak og tatt opp i et møte sommerstid når ingen av brukerrepresentantene kunne møte.

Faglig sett er det veldokumentert hvordan bofellesskap ikke skal bygges. I forbindelse med rettsaken mot Sandnes kommune, fikk NFU Sandnes lokallag utarbeidet tre sakkyndiguttalelser av henholdsvis:

 

Rettsaken endte i et forlik, hvor Sandnes kommune blant annet forpliktet seg til en evaluering av institusjonen på Vatne samt en oppfølging av evalueringen.

Evalueringsrapporten foreligger nå. I tillegg har forfatterne av rapporten skrevet en kronikk om hvordan formålsparagrafen i helse- og omsorgstjenesteloven vanskelig kan oppnås med den type institusjoner som Sandnes kommune etablerte på Vatne.

Etter at forliket med Sandnes kommune ble inngått har det kommet flere andre forskningsrapporter som klart fastslår behovet for små bofellesskap som i størst mulig grad bør inngå som en naturlig del av det ordinære bomiljøet:

  • Anna Kittelsaa og Jan Tøssebro har analysert boforholdene til mennesker med utviklingshemning. Det fremkommer at visse egenskaper med bofellesskapene forverres når det blir flere enn fire beboere. Andre egenskaper forverres når det blir flere enn seks beboere.
  • Ellen Saur og Oddbjørn Johansen fikk i oppdrag å analysere utfordringene med bofellesskapene i Namsos kommune. Oppdraget kom i kjølvannet av at en beboer drepte en annen beboer, kommer det klart frem at bofellesskapene bør være små og en bør unngå å bosette grupper av mennesker med bistandsbehov sammen. Oppførselen til den ene gruppen kan skape uro og usikkerhet i den andre gruppen. Rapporten anbefaler å unngå større ansamlinger enn det en får med bofellesskap eller samlokaliserte boliger med flere enn seks beboere.
  • Inger Lise Skog Hansen og Anne Skevik Grødem fikk i oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet å utrede prosesser bak kommunenes etablering av bofellesskap og samlokaliserte boliger. Rapporten inneholder ingen selvstendige analyser om betydningen av bofellesskapenes størrelse. Men Kommunal- og regionaldepartementet har benyttet rapporten feilaktig som begrunnelse for sine betraktninger om maksimalt åtte beboere per bofellesskap eller samlokalisering.

 

Nå er rådmannens innstilling knyttet til evalueringsrapporten kommet. Rådmannen foreslår at institusjonen på Vatne blir omgjort til et botilbud for mennesker med psykiske lidelser.

24 februar 2013

Tips noen om siden