Husabøryggen bofellesskap

Husabøryggen bofellesskap består av 24 leiligheter til mennesker med utviklingshemning og mennesker med psykiske lidelser. Prosjektet er nok så typisk: Mange har vært involvert. Mange hensyn er tatt. Men føringene fra ansvarsreformen er ikke lagt til grunn i et eneste dokument.

Husabøryggen inngår i Framtidens byer, et samarbeids prosjekt mellom staten og 13 norske byer. «Framtidens byer er bygget tett, så vi bor samlet. Da kan vi gå og sykle i stedet for å bruke bil, og vi forurenser mindre. Med færre biler og veier blir det også mer plass til sykkelstier og parker. Det gjør byen vakrere - og oss litt sunnere. Dessuten tar parkene av for regnvannet vi må vente oss i framtiden», kan en lese på regjeringens nettsider.

Husabøryggen bofellesskap er arbeidsplass. De fleste ansatte vil nok verken sykle eller gå til jobben. Men bebeoerne skal saktens bo tett.

Tegning av Husabøryggen bofellesskap

Prosjektet er et forbildeprosjekt hos Enova, kan en lese på nettsidene til bygg.no. Vider fortelles det at «Bofellesskapet er tegnet som passivhus med innvendig bærende konstruksjon av massivtre. Bygget er utformet i tråd med prinsipper for universell utforming. Tomten ligger på Hundvåg og er en del av et større utbyggingsområde i bydelen. Terrenget faller svakt mot syd og har gode solforhold. Det er i forkant av prosjektet gjennomført klimaanalyse og bygget er følgelig lagt nord på tomten noe som gir skjerming mot vind og solrik hage i sør. Terrenget er formet til koller med ulike sansehager, adskilt av gangstier. Uteområdet er formet slik at begge beboergrupper skal kunne være ute samtidig og allikevel oppleve at de er adskilt fra hverandre».

– I oljebyen Stavanger står folk i kø for å bli ingeniører, ikke for å jobbe med utviklingshemmede. Det skjer først når de tjener en million i året, sier leder for Levekårsutvalget i Stavanger kommune, Kåre Reiten (H) til Fontene.

Mange hensyn er tatt når det gjelder etableringen av Husabøryggen bofellesskap, men dessverre har både «Framtidens byer», Enova, arkitekten og Kåre Reiten glemt å ta hensyn til nasjonale føringer på feltet.

Prosjektet er subsidiert gjennom regjeringens eldresatsing med Husbankens investeringstilskudd for bofellesskap og sykehjem. Prosjektet kvalifiserer til momskompensasjon. Det har trolig drysset noe midler fra «Framtidens byer». Hvorfor staten subsidierer bygg som strider mot de statlige målsetningene med over 50%, er det ingen som vet.

Hvordan kommunene skal evne å styre etter nasjonale politiske målsetninger når folk som Kåre Reiten har ansvaret i kommunene, er det heller ikke lett å forstå.

Jens Petter Gitlesen