Høyre foreslår å endre abortlovens § 2-c som sier at abort etter 12. svangerskapsuke kan tillates når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». Høyre ønsker å fjerne egenskaper ved barnet som eget grunnlag for senabort.
Forslaget har møtt kraftige motreaksjoner, men takk og pris så har partileder Erna Solberg stått rakrygget ved Høyre sine veletablerte prinsipper. Det er gledelig å se politikere som i tidlig valgkamp kan motstå populismens fristelser selv om det kan koste stemmer å være prinsippfast.
Høyrelder Erna Solberg
Foreslår Erna innstramming av abortloven?
I abortlovens § 2 sies det at «Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon». Nettopp dette er budskapet fra Erna Solberg: Egenskaper med fosteret (pkt. c) skal ikke alene være tilstrekkelig til å innvilge abort etter den 12. svangerskapsuken.
Abortloven er fra 1975. Fosterdiagnostikkens spede fødsel, var på 1980-tallet. Dagens lovverk inneholder nettopp den restriksjonen som Erna Solberg etterlyser. Men historiske forhold og manglende fokus har medført en praktisering av loven som er i strid med lovens ordlyd. Ernas forslag er ikke en innstramning av abortloven, men en presisering av hvilken praksis loven åpner for.
Abort er aldri i fosterets interesse
Abort er ikke en behandling, men et inngrep. Man behandler ikke en pasient ved å ta livet av den. Vi har abort av hensyn til kvinnen og hennes familie.
Det er konsekvensen for kvinnen som må vurderes og ikke egenskaper ved fosteret. Abort er aldri i fosterets interesse.
Når nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, påstår at Høyre vil tvinge kvinner til å bære frem fostre uten hjerne, prater hun mot bedre viten. Det er skuffende når politikere forsøker å skåre billige poeng i alvorlige og inngripende saker med høyst uavklart etisk grunnlag. Svært mange kvinner vil finne det ytterst belastende å bære frem et barn som ikke vil overleve svangerskapet. I følge Høyre sitt forslag er denne belastningen en grunn til å innvilge abort etter den 12. svangerskapsuken. Det bør ikke være noen som helst automatikk i å innvilge abort bare det påvises at barnet har et avvik.
Antall påvisbare avvik vil eksplodere
Til nå er det ytterst få tilstander som har latt seg påvise hos fosteret. Vi står ved inngangen til en ny æra i fosterdiagnostikken. Med en enkel blodprøve av den gravide, kan en fange opp fosterets DNA. En slik teknologi, kan en i prinsippet fange opp enhver tilstand med kjent genetisk opphav. For noen år siden var det over 2500 kjente genfeil som forårsaket utviklingshemning. Nå er tallet trolig mye høyere. I tillegg kommer alle andre funskjonsnedsettelser med kjent genetisk opphav som ikke medfører utviklingshemning.
Kultur eller individuelle valg
Det er paradoksalt at Erna Solberg angipes med argumentet om individuell valgfrihet. For det første er den gravides individuelle valgfriheten i abortspørsmålet redusert etter den 12. svangerskapsuken. For det andre vet vi hva en påvisning av avvik medfører, – i over 90% av tilfellene velges abort. Når alle foretar det samme valget, er de aktuelle betraktningene samfunnsnormer og kultur, ikke individuell valgfrihet.
Kristin Halvorsens betraktninger fra 1996 beskriver forholdet mellom individuelle valg og normdannelse:
«Det dreier seg om jakten på det «perfekte» mennesket. Men samtidig flyttes jo grensen for hva som er «perfekt». Definisjonen av «vellykket» blir stadig smalere. Se for eksempel på hva som skje med skjønnhetsindustrien og komersialiseringen av kvinneidealene, og hvordan legevitenskapen brukes for å perfeksjonere oss som individer skapt i storkapitalens bilde». (se Kristin Clemet, Kristin Halvorsen, og Kristin Aase, Abort - en debatt for 90-årene, side 17).
Systematisk avl av mennesker
Vi har erfaringer med stater som har stått bak systematiske programmer for avl av mennesker. Slikt tar vi avstand fra. Det er heller ingen fare for at staten vil iverksette slike program. Men resultatet vil bli det samme med den kommende teknologien, § 2-c i abortloven og individuelle valg hvor alle som får påvist avvik, velger abort.
Ansvarlige politikere er forpliktet til å ta stilling til denne utfordringen og det er bare to mulige løsninger. Enten kan en si at systematisk avl av mennesker er greit. Hvis en frykter systematisk avl av mennesker, kan en begrense tilgjengeligheten av fosterdiagnostikk og å fjerne egenskaper ved fosteret som selvstendig abortgrunnlag.
Diskriminering
Når det er systematikk i det som velges bort, blir abort et spørsmål som angår langt mer enn kvinnen. Mange med Down syndrom reagerer på at slike som de selv skal lukes bort. Blant pårørende er reaksjonene også sterke. En kan ikke etablere likeverd mellom de som er legitime abortggrunnlag og de som ikke er det. Selektiv abort er en diskriminering grovere enn det som rammes av diskrimineringslovgivningen.
Jens Petter Gitlesen