NFU har siden stiftelsen i 1967 endret struktur og oppbygging. Det har skjedd i takt med utviklingen i samfunnet og organisasjonene.
Av: Ingvald Bastesen (til NFUs 30-årsjubileum i 1997)
Vi kan vel si at forbundet alltid har fulgt med i tiden og tilpasset sin organisasjonsoppbygging slik at vi alltid har hatt en organisasjon som har fulgt godt med i utviklingen. Vi har hatt vedtekter som er tjenlige for de oppgavene vi skal løse til en hver tid.
NFU har alltid vært en organisasjon som har satset på enkeltmedlemmer - selvom denne profilen ikke var så fremtredende i begynnelsen. Det var lokallagene som i stor grad stod for medlemskontrollen. Først i de senere år har vi virkelig hatt et medlemsregister som er helt nøyaktig. Denne utviklingen har også vært nødvendig ut fra de kravene som offentlige myndigheter stiller til eksakte medlemstall i forbindelse med fastsetting av det offentliges tilskudd til organisajonene.
NFU har utviklet seg fra å være en foreldre-organisasjon til å være en interesseorganisasjon for mennesker med psykisk utviklingshemming. Vi opplever nå at mange personer med utviklingshemming selv melder seg inn i organisasjonen.
Dette er svært positivt. Det gir store muligheter for inkludering og medvirkning i egen organisasjon - samtidig som det representerer en utfordring for oss alle.
Endringene
De største endringene i organisasjonen har likevel kommet de siste femten årene. I 1981 nedsatte landsstyret en gruppe som skulle se på hele NFUs oppbygging og struktur. Leder for gruppen var Knut-Johan Onarheim. Medlemmer var Guri Dyrendahl, Per Brusevoll og Ingvald Bastesen - mens Arne Rud Moa var sekretær.
Gruppens forslag til ny struktur ble vedtatt på landsmøtet i Tromsø i 1983. De nye vedtektene innebar endringer på flere punkter i forhold til tidligere.
Medlemsskap
Prinsippet om enkeltmedlemsskap ble klarere. En ble medlem av NFU sentralt gjennom medlemsskap i lokallaget. Organisasjonen kunne ha følgende medlemmer: Mennesker med utviklingshemming, foreldre/pårørende og andre interesserte.
Landsmøtet
Landsmøtet er NFUs øverste myndighet. Det hadde ikke vært noe eksakt tall for antall representanter på landsmøtet tidligere. Alle lokallagene kunne da møte på landsmøtet med stemmerett. En kunne låne stemmer av lokallag som ikke var til stede. Lokallagene måtte selv bære reiseutgiftene på landsmøtet. Deltakelsen var derfor svært geografisk betinget.
Landsmøtet skulle etter de nye vedtektene bestå av 150 valgte utsendinger pluss lands- og sentralstyret. De valgte utsendingene ble valgt på fylkeslagenes årsmøter. Utsendingene ble fordelt mellom fylkene med en grunnrepresentasjon på fem pr. fylke. Resten ble fordelt etter fylkeslagets medlemstall. Alle landsmøtekostnadene ble belastet NFU sentralt. Landsmøteperioden ble satt til tre år mot tidligere to.
Landsstyret
Landsstyret bestod tidligere av sentralstyret og fylkeslederne i hvert fylke. Fylkeslederne kunne skifte i landsmøteperioden. Landsmøtet hadde derfor ikke et konkret landsstyre som kunne stilles til ansvar overfor landsmøtet.
Landsstyret ble valgt på landsmøtet etter de nye vedtektene. De ble fristilt fra fylkesledervervet og satt i hele perioden. Landsstyret skulle møtes minst to ganger pr. år og ivareta de store linjene og prinsippene i arbeidet - inklusive økonomi.
Sentralstyret
Sentralstyret ledet arbeidet i organisasjonen mellom landsstyremøtene. Det bestod av leder, nestleder og tre medlemmer. Det skjedde ingen endringer i sentralstyrets funksjon og størrelse i forhold til tidligere.
Fylkes- og lokallagene
Vedtektene for disse leddene av organisasjonen ble tydeligere og mer presise. Det ble innført normal-vedtekter som leddene kunne søke dispensasjon fra. En av de konkrete endringene var en harmonisering av navnene på lokallagene. De hadde tidligere hatt ulike navn som foreldreforeninger, lag for funksjonshemmede o.l. I de nye normal-vedtektene skal benevnelsen være NN (geografisk navn) lokallag av NFU - for eksempel Tromsø lokallag av NFU.
Den neste endringen av større betydning kom på landsmøtet i 1991. Det gjaldt kontingenten. Landsmøtet hadde tidligere bare fastsatt den delen av kontingenten som skulle gå til NFU sentralt. Fylkes- og lokallagene bestemte selv sin kontingent, og stod selv for innkrevingen av den. Dette skapte store ulikheter fylkene og lokallagene i mellom. Landsmøtet i 1991 bestemte derfor at kontingenten skulle være lik over hele landet. Den skulle innkreves sentralt, og deles ut til fylkes- og lokallagene etter en fordeling vedtatt av landsmøtet.
Det nye kontingent-systemet førte til en betydelig økning av medlemsinntektene for de aller fleste lokal- og fylkeslag.
Ny struktur
En god del av strukturen ble endret på nytt ved landsmøtet i 1994.
Tallet på valgte landsmøte-utsendinger ble redusert fra 150 til 100 representanter. Dette ble i hovedsak gjort av økonomiske årsaker. Grunn-representasjonen ble satt til tre representanter pr. fylke. Resten ble fordelt etter medlemstall.
Landsstyret
Tallet på landsstyremedlemmer ble satt til syv. Det betår av leder, nestleder og fem styremedlemmer. Disse blir valgt på fritt grunnlag og ikke ut fra en fylkes-representasjon. Landsstyret skal ha minst seks møter i året.
Leder og nestleder utgjør et arbeidsutvalg (AU) - som etter fullmakt fra landsstyret kan ta avgjørelser i enkelte saker mellom landsstyremøtene. Arbeidsutvalget forbereder også en del saker for landsstyret.
Leder
Landsmøtet i 1994 vedtok også at ledervervet i NFU skal være et fulltids verv.
Sentralstyret
Ordningen med et sentralstyre ble avviklet på landsmøtet i 1994.
Utvalg
NFU hadde tidligere flere vedtekts-festede utvalg på ulike fagområder. Det er imidlertid bare Studie- og Organisasjons-utvalget som er vedtektsfestet etter de nye vedtektene. Landsstyret kan oppnevne andre utvalg eller arbeidsgrupper etter behov.
Fylkesledersamling
Det ble på landsmøtet i 1994 også vedtekts-festet at alle fylkeslederne skal innkalles til to fylkesleder-samlinger hvert år i landsmøteperioden. Fylkesledersamlingen er et viktig kontaktforum mellom landsstyret og fylkene - og fylkene i mellom.
Endring
Etter en grundig høring i lokal- og fylkeslagene endret forbundets navn på landsmøtet i 1997.
De siste 15 årene - har som en vil se av det foregående - vært en aktiv periode når det gjelder struktur- og vedtekts-endringer. Disse er kommet som følge av en naturlig prosess - bygget på erfaringer.
Det har vært bred enighet om alle endringene.