Kari Kjønaas Kjos (FrP) stilte spørsmål om retten til å bo i eget hjem for dem med stort tjenestebehov og regjeringens tiltak for å sikre at tilbudet til funksjonshemmede ikke blir salderingsposten i kommunenes budsjetter.

Referatet fra Stortingets spørretime:

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.

For Fremskrittspartiet er retten til å bo i eget hjem, valgfrihet og verdighet sentralt i alt vi gjør. Omsorgslønn, som tidligere har vært diskutert her, er et av flere viktige virkemidler.

I erkjennelsen av at noen mennesker har ekstra store sykdomsutfordringer eller funksjonshemminger har Stortinget funnet det nødvendig å gjøre ressurskrevende tjenester til et spleiselag mellom stat og kommune.

Inneværende budsjett medfører et kutt i den statlige andelen. Regjeringens begrunnelse har vært at kostnadene har økt kraftig. Når Fremskrittspartiet i flere sammenhenger fremmer forslag om statlig finansiering av helse- og omsorgsoppgaver, er det nettopp for å sikre at alle brukere får like gode tilbud uavhengig av den enkelte kommunes økonomi. Fremskrittspartiet forventer derfor at kostnadene vil øke.

Regjeringspartiene hadde tydeligvis ikke denne intensjonen. Staten skal altså nå ta en mindre del av regningen, ikke bare for inneværende år, men det får tilbakevirkende kraft for 2009. Når kommunene nå skal gi sitt tilbud må mange kommuner kutte i tilbudet. Når de kutter i tilbudet, mister de også mer av tilskuddene, og kuttene blir dramatiske.

På Norges Handikapforbunds nettsider kan vi lese at de er bekymret for denne svekkelsen, og uttrykker at dette bl.a. kan presse fram institusjonsliknende boformer. Hva er begrunnelsen for at de som er aller mest avhengig av omsorgstjenester fra sin kommune ble en salderingspost for Regjeringen? Og har Regjeringen vurdert faren for at dette økonomiske kuttet kan presse fram uønskede resultater, slik Norges Handikapforbund uttrykker bekymring for?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er slik som spørreren innledet med, nemlig at retten til å bo i egen bolig, er viktig. Det er viktig for den enkelte, og det er viktig for dem som også trenger ekstra omsorg og ekstra hjelp.

Det er ikke slik at Regjeringen har ment eller gjort de mest hjelpetrengende til en salderingspost. Vi er opptatt av at de skal få den hjelpen de trenger, slik at de kan bo i egen bolig eller bo hjemme sammen med andre pårørende hvis de ønsker det.

Når det gjelder den omleggingen av tilskuddet til særlig ressurskrevende brukere, er det en ordning som lå under Helse- og omsorgsdepartementet og som nå er overført til Kommunal- og regionaldepartementet for at de skal ha det totale ansvaret for dette. Men det er ikke ment som en ordning for å saldere på noen som helst måte. Det er tvert imot et gode at vi kan yte bistand til brukerne der hvor de er, også når de er i sitt eget hjem.

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vi behandlet antidiskrimineringsloven for en tid tilbake. Det mest grunnleggende i den var likeverd og like muligheter. Jeg har lyst til å vise et eksempel på hva omleggingen gjør.

På nettsidene til Bergen kommune kan vi lese at omleggingen av det statlige bidraget for ressurskrevende tjenester vil utgjøre en inntektssvikt på mellom 12 og 15 mill. kr. Og 12 og 15 mill. kr vil utgjøre mye omsorg. 75 pst av dem som mottar disse tjenestene i Bergen er mennesker med utviklingshemming. Da blir mitt spørsmål ganske enkelt: Mener statsråden at mennesker med utviklingshemminger har fått for gode tjenester?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Når det gjelder de som har utviklingshemming eller andre typer funksjonshemminger, er jeg veldig opptatt av at de skal få gode tilbud og gode tjenester fra det offentlige, og også den støtten de trenger for å fungere best mulig i vårt samfunn.

Det er slik at vi kan være født på ulike måter, men det som er viktig, er at vi prøver å bidra til at alle skal få en livskvalitet som gjør at de kan yte best mulig og leve best mulig i et lokalsamfunn, i et hjem eller der hvor de måtte ønske.

Jeg ønsker ikke å svare på noen annen måte enn at jeg synes at dette er mennesker som fortjener både støtte og oppmerksomhet, og det får de.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Jon Jæger Gåsvatn.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): En av Regjeringens begrunnelser for dette uforutsigbare kuttet på 300 mill. kr til ressurskrevende tjenester var at kostnadene hadde økt, og vi vet at kostnadene har økt fordi mange av disse brukerne har blitt sykere med alderen. Kommunene har også blitt flinkere til regnskapsrapportering og til å fatte enkeltvedtak, i tråd med det Stortinget tidligere har bedt om.

Et viktig politisk signal fra Stortinget har vært at vi skulle begrense en institusjonalisering av barn, unge og voksne under 67 år, og mange kommuner har derfor satset bevisst på å bygge opp gode, men da ressurskrevende hjemmetilbud for disse brukerne. Ser statsråden at det dramatiske grepet Regjeringen har gjort, kan være til hinder for å begrense institusjonalisering av psykisk utviklingshemmede og andre som har behov for omfattende og sammensatte tjenester?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Tilskuddet fra kommunene til ressurskrevende brukere er en ordning som ble overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Det er de som administrerer denne ordningen nå, og det er de som håndterer ordningen overfor kommunene.

Det er klart det er viktig å begrense institusjonaliseringen, men det er ikke slik at kommunene skal bestemme at noen skal på institusjon. Når det f.eks. dreier seg om funksjonshemmede barn, er det jo familiene selv som må foreta en vurdering av hvordan de kan få et best mulig apparat som kan hjelpe dem, enten det dreier seg om tilskuddsordninger, forsterkning av team fra hjelpeapparatet som kan komme og bistå dem hjemme, eller avlastningstilbud som er viktig å ha.

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Sporretimesporsmal/et-sporretimesporsmal/?qid=45396

av Jens Petter Gitlesen [21.01.10]

Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn