Senterungdommen markerer seg i kampen for rettighetsfesting av BPA

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning hvor tjenestemottaker selv organiserer tjenestene. For mange er BPA den eneste muligheten for å sikre et aktivt og meningsfullt liv. Det er gledelig at Senterungdommen setter fokus på saken og går inn for rettighetsfesting av BPA.

Senterungdommen

Av Jens Petter Gitlesen

Landsstyre i Senterungdommen går inn for brukerstyrt personlig assistanse og arbeider for at saken skal bli forankret på toppnivå i Senterpartiet.

 

Årsmøtet i Oppland Senterparti har fulgt oppfordringen fra ungdomspartiet og går inn for rettighetsfesting av BPA.

 

Det er svært positivt at Senterungdommen kommer på banen, det er enda mer positivt at de får følge av Senterpartiet.

Alle partiene ønsker gode levekår for mennesker med utviklingshemning. NFU har ingen fiender blant de politiske partiene. Når vi opplever å måtte kjempe for våre rettigheter på alle mulige områder, er ikke dette et resultat av en bevisst nasjonal politikk. Det er et resultat av at rikspolitikerne har fokus på andre saker. NFU sin tragedie er skyggenes dal. Vår hovedutfordring er å komme på dagsorden og å unngå at livssituasjonen til mennesker med utviklingshemning skal drukne i alle de andre viktige sakene som krever rikspolitisk oppmerksomhet.

All ære både til Senterungdommen og Oppland Senterparti for deres bidrag til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. Men det spørs om ikke Torstein Lerhol skal ha mye av æren for at saken overhode er kommet opp på dagsorden både i Senterungdommen og i Senterpartiet.

Torstein Lerhol er aktiv i Senterungdommen og har selv brukerstyrt personlig assistanse. Han argumenterer for ordningens fordeler og er selv et bevis for den samfunnsdeltakelsen som BPA kan åpne for. Når det minst en en som taler en sak, er en nødvendig betingelse for at saken skal komme på dagsorden oppfylt. Det at saken er god i den forstand at den ikke rammer noen, er en styrke. Rettighetsfesting av BPA vil ikke gi tjenestemottaker rett til mer tjenester, rettighetsfestingen vil bare berøre hvordan tjenestene organiseres. Retten til å motta tjenester for å sikre et aktivt og meningsfullt liv er uttrykt i helse- og omsorgstjenestelovens formålsparagraf. Når saken i tillegg får presseomtale, er det med på både å styrke fokus på BPA og å gjøre det vanskeligere å komme med aktiv motstand. Motargumentene mot BPA som jeg har opplevd er nemlig slike som kanskje ikke helt tåler dagens lys:

  • Enkelte argumenterer for at BPA vil koste kommunene mer. Argumentet er feil, men kommunene kan spare penger. Det gjøres ved ikke å yte de tjenestene som en har rett til. Samme tjenesteomfang blir aldri dyrere om det organiseres som BPA sammenlignet med kommunale tjenester.
  • Enkelte kommuner kjemper iherdig for selv å kunne bestemme hvor og med hvem de mener at mennesker med bistandsbehov skal bo. Slike argumenter fremføres sjelden eksplisitt, de fremstår både som diskriminerende og umoralske.
  • Enkelte går mot rettighetsfesting av BPA ved å hevde at det er et inngrep i det kommunale selvstyret. I enhver konkret sak blir argumentet uspiselig. Få vil kunne hevde at kommunen er bedre i stand til å si hvordan Torstein Lerhol eller andre bestemte personer bør ha sin bistand organisert. Det kommunale selvstyret er aldri innført for å hindre at innbyggerne skulle få innfridd sine lovmessige rettigheter.

 

Senterungdommens landsstyreuttalelse om BPA kan en lese her.

Uttalelsen fra årsmøtet i Oppland Senterparti er omtalt her.

Torstein Lerhol skrev et innlegg om BPA i Aftenposten den 23. februar 2013.

24 februar 2013

Tips noen om siden