En skole for alle - NFU Norge
FN-flagg

En skole for alle

Den 4. desember er FNs internasjonale dag for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Bufdir markerer dagen med en konferanse om skole- og utdanning. Det kan være på tide å minne om Norges forpliktelser i forhold til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

FN-konvensjonens artikkel 24 omhandler retten til utdanning. Flere andre artikler knyttet til likebehandling, tilgjengelighet, samfunnsdeltakelse mm. er også sentrale med hensyn til Norges forpliktelser i henhold til konvensjonen. 

En mørk historie som ikke vil lysne

Skolefeltet er blant de områdene hvor det tradisjonelt har vært størst aksept for diskriminering av personer med utviklingshemning. Med folkeskoleloven av 1889 fikk alle barn rett til skolegang. Men de fleste barn med utviklingshemning fikk ikke denne retten, de ble erklært ikke opplæringsdyktige. Skillet mellom opplæringsdyktige og ikke opplæringsdyktige forsvant først med grunnskoleloven av 1975. Selv om skillet forsvant på papiret, ble det opprettholdt i praksis. Skillet ser man svært tydelig også i dagens skole.

Institusjonsomsorgen ble nedlagt i 1991 som følge av press fra myndigher, fagfolk og pårørende. De statlige spesialskolene ble nedlagt i 1992 dels av kostnadshensyn og dels fordi foreldre i stadig mindre grad ville sende barna til spesialskolene.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble fremforhandlet i 2006 og iverksatt i 2008. Norge sluttet seg til konvensjonen i 2013. Til nå har ikke kunnskapsdepartementet gjort noe for å etterleve konvensjonen. Elever med utviklingshemning har stort sett fritak fra fagplanene, dvs. opplæringsmålene. Fritak fra fagplanenen betyr fritak fra karakterer, fritak fra lærebøker og ofte fritak fra å lære. 

Den inkluderende skolen nevnes ofte i festtalene, men til nå har aldri Kunnskapsdepartementet produsert en eneste stortingsmelding som inkluderer alle. Den inkluderende opplæringen inngår i spesialmeldinger som omfatter de ikke inkluderte elevene.

I dette perspektiver kan det være av interesse å se på føringene som følger av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne på utdanningsfeltet. Etter å ha lest de fem punktene under, kan leseren trygt konkludere med at Norge ikke har begynt å bevege seg i retning av våre forpliktelser på utdanningsfeltet.

FN-komiteens normative betraktninger om konvensjonens forpliktelser

FN-komiteen som overvåker statenes etterlevelse av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, kom i november 2016 med en veileder i konvensjonens forpliktelser på opplæringsfeltet (General comment No. 4 (2016) on the right to inclusive education). Veilederen er på 21 sider og på engelsk. Her følger en ikke autorisert oversettelse fra deler av veilederens normative del:

ARTIKKEL 24 – Om retten til opplæring for elever med nedsatt funksjonsevne. FN-komiteens normative forståelde, pkt. 8-12

8. I henhold til artikkel 24 nr. 1 skal statene sikre personer med nedsatt funksjonsevne rettigheten til utdanning gjennom et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer, inkludert førskole, grunnskole, videregående og høyere utdanning, yrkesopplæring og livslang læring, fritidsaktivitet og sosiale aktivitet, uten diskriminering og på like vilkår med andre.

9 Retten til inkluderende utdanning krever endring og tilpasning av kultur, politikk og praksis i alle formelle og uformelle læringsmiljøer for å imøtekomme den individuelle variasjonen i behov og muligheter hos de enkelte elev, samtidig som en er forpliktet til å fjerne det som i dag måtte hindrer den inkluderende skolen. Dette innebærer å styrke utdanningssystemets kapasitet for å nå ut til alle elevene. Det fokuserer på full og effektiv deltakelse, tilgjengelighet, oppmøte og prestasjon av alle elever, spesielt de som av ulike grunner er utelukket eller i fare for å bli marginalisert. Inkludering innebærer tilgang til formell og uformell opplæring av høy kvaitet, uten diskriminering. Inkludering er veien for å muliggjøre et samfunn, systemer og strukturer for å bekjempe diskriminering, skadelige stereotyper, anerkjenne mangfold, fremme deltakelse og overvinne hindringer for læring og deltakelse for alle ved å fokusere på trivsel og suksess for elever med nedsatt funksjonsevne. Det krever en stor forandring av utdanningssystemene, i lovgivningen, politikk og ordninger for finansiering, administrasjon, utforming, tilbud og kontroll med utdanningen. 

10 Med inkluderende utdanning menes:

  • En grunnleggende menneskerettighet for alle elever. Spesielt er utdanning en rettighet knyttet til den enkelte elev, og ikke en rettighet til foreldre eller omsorgsperson. Foreldreansvar i denne forbindelse er underlagt barnets rettigheter.
  • Et prinsipp som ivaretar alle studenter, respekterer deres iboende verdighet og autonomi, anerkjenner individuelle krav og evne til effektivt å bli inkludert i og bidra til samfunnet.
  • Et middel til å realisere andre menneskerettigheter. Utdanning er det viktigste virkemiddelet for at funksjonshemmede kan løfte seg ut av fattigdom, anskaffe midler slik at de kan delta fullt ut i deres lokalsamfunn og være beskyttet mot utnyttelse. Inkluderende opplæringe er det primære middelet for å oppnå inkluderende samfunn.
  • Resultatet av en prosess som vedvarer og proaktivt fjerner hindringer for retten til utdanning. Prosessen skal bidra til endringer i kultur, politikk og praksis for vanlige skoler slik at alle blir inkludert på en god måte.

11 Komiteen vektlegger betydningen av å anerkjenne forskjellene mellom utestenging, segregering, integrering og inkludering. Utelukkelse skjer når eleven direkte eller indirekte forhindres fra eller nektes tilgang til utdanning. Segregering oppstår når opplæring av elever med funksjonsnedsettelser gis adskilt fra elever uten funksjonsnedsettelese. Integrering er en prosess for å plassere funksjonshemmede i eksisterende vanlige utdanningsinstitusjoner, så lenge vedkommende kan tilpasse seg kravene til slike institusjoner. Inkludering innebærer en prosess med reform av systemer som medfører endringer i innhold, undervisningsmetoder, tilnærminger, strukturer og strategier i utdanning. I stedet for å hindre elever med funksjonsnedsettelser en likeverdig deltakelse, er målsetningen i den inkluderende skolen å overvinne hindringene på en måte som tjener alle elevene en rettferdig og deltakende læringserfaring og læringsmiljø som imøtekommer elevenes behov og preferanser. Plassering av studenter med funksjonshemninger i vanlige klasser uten tilhørende strukturelle endringer i for eksempel organisasjon, læreplan og undervisnings- og læringsstrategier, utgjør ikke inkludering. Videre garanterer integrering ikke automatisk noen overgangen fra segregering til inkludering.

12 Det essensielle med inkluderende utdanning er:

  • Systemet: Utdanningsdepartementene må sørge for at de nødvendige ressurser benyttes for å fremme inkluderende utdanning, og mot å innføre og å innføre de nødvendige endringene i skolekultur, politikk og praksis.
  • Læringsmiljø: Ledelsen av skole- og utdanningssektoren må forpliktes til å legge til rette for inkluderende opplæring gjennom å etablere en kultur, politikk og praksis som fremmer inkludering på alle nivå: klasseromundervisning og relasjoner, styremøter, lærerveiledning, rådgivningstjenester og medisinsk behandling, skole turer, budsjettallokeringer og eventuelle grensesnitt med foreldre til elever med og uten funksjonshemming også når det gjelder grensflater mot lokalsamfunnet eller en bredere offentligheten.
  • Hele mennesket: Erkjenne hver enkelt persons evne til å lære, og ha høye forventninger om læringsutbytte for alle elever, inkludert elever med funksjonsnedsettelser. Inkludderende utdanning gir fleksible læreplaner, undervisnings- og læringsmetoder tilpasset ulike styrker, behov og læringsstiler. Denne tilnærmingen innebærer å yte støtte, tilpasning og tidlig intervensjon slik at elevens kan realisere sitt potensiale. Undervisningsaktiviteter skal planlegges ut i fra elevernes forutsetninger og ambisjoner fremfor innhold. Segregeringende tiltak må avvikles ved å sikre inkluderende klasseromundervisning i tilgjengelige læringsmiljøer med passende bistand, tilrettelegging og støtte. Utdanningssystemet må fremme en pedagogisk som tilpasses eleven, i stedet for å forvente at eleven skal passes systemet.
  • Lærerveiledning: Alle lærere og andre ansatte skal motta opplæring og veiledning som gir dem kjerneverdier og kompetanse for å fremme inkluderende læringsmiljøer, som inkluderer lærere med funksjonshemninger. Inkluderingskulturen gir et tilgjengelig og støttende miljø som oppmuntrer til å jobbe gjennom samarbeid, samhandling og problemløsing.
  • Respekt mangfoldet: Alle elever er like velkomne og møtes med den samme respekt uavhengig av funksjonsnedsettelse, rase, farge, kjønn, språk, lingvistisk kultur, religion, politiske- eller andre meninger, nasjonalitet, etnisitet, urbefolkning eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel, alder eller annen status. Alle elever skal føle seg verdsatt, respektert, inkludert og lyttet til. Det skal være effektive tiltak for å forhindre misbruk og mobbing. Inkludering er en individuell tilnærming til elevene.
  • Læringsvennlig miljø: Inkluderende læringsmiljøer må skape et tilgjengelig miljø der alle føler seg trygge, støttet, stimulerte og i stand til å uttrykke seg, med sterk vekt på å involvere elevene selv i å bygge et positivt skolefellesskap. Det å etablere elevgrupper, bygge positive relasjoner, etablere vennskap og aksept skal være en viktig del av undervisningen.
  • Sømløse overganger: Elever med funksjonshemming skal gis støtte for å sikre en sømløs overgang fra læring i grunnskolen til yrkesfaglig og høyere utdanning samt overgangen til yrkeslivet. Elevens kapasitet og selvtillit utvikles og elevene får rimelig tilpasset og likesverdig vurderings- og evalueringsprosedyrer, og dokumentasjon av deres kunnskap og måloppnåelser på lik linje med andre.
  • Erkjennelse av partnerskap. Organisasjoner av lærere, studenter, skoler, foreldre, foreninger og foreninger, habiliterings- og rehabiliteringstjenester og andre interesser knyttet til skolen, både formelle og uformelle, oppfordres alle til å øke forståelsen og kunnskapen om funksjonsnedsettelse. Engasjement av foreldre / omsorgspersoner og samfunnet må betraktes som ressurser og sterke sider til å bidra. Forholdet mellom læringsmiljøet og det bredere samfunnet må anerkjennes som en vei mot et inkluderende samfunn.
  • Tilsyn: Det må kontinuerlig føres tilsyn med, og jevnlig evalure inkluderende opplæring slik at segregering eller integrering ikke inntreffer verken formelt eller uformelt. Tilsyn bør i henhold til artikkel 33, involvere personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert barn og personer med store tilretteleggings eller bistandsbehov. Indikatorer for inkludering må utvikles og brukes i samsvar med FNs Agenda for bærekraftig utvikling.
26 november 2017

Tips noen om siden