Alle skal kunne bo og leve i kommunen - NFU Norge
Illustrasjonsfoto

Alle skal kunne bo og leve i kommunen

Trønder-Avisa skal ha ros for artikkelserien «De umulige sakene», om personer med utviklingshemming, personlighetsforstyrrelser og atferdsproblemer som plasseres i private institusjoner, ofte langt fra hjemkommunen. Praksisen er i strid med etablerte nasjonale politiske målsettinger, lovverket og menneskerettighetene.

Helsevesenet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) ble nedlagt i 1991. Samtidig ble sosialtjenesteloven (nå helse- og omgsorgstjenesteloven/pasient- og brukerrettighetsloven) innført for å sikre at personer med behov for tjenester, fikk tjenestene der de bodde. HVPU ble nedlagt fordi det ikke fantes noen saklig grunn for å sende bort innbyggere med bestemte diagnoser. Med nedleggelsen av HVPU ble institusjonsomsorgen endelig avviklet. Både politisk og juridisk er det gjentatte ganger og flere steder fastslått at ingen skal måtte ha institusjonen som varig boform.

Allerede i 1972 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Artikkel 12 slår fast at alle som oppholder seg lovlig i landet, har rett til å ferdes fritt og å bosette seg der hvor de vil. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne presiserer konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Ifølge artikkel 19 forplikter Norge å sikre at « ... mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform». Videre sier artikkel 19 at « ... mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering,»

Med bakgrunn i Trønder-Avisas reportasjer, bør en absolutt stille spørsmål med om Stjørdal, Levanger, Verdal handler i samsvar med våre nasjonale politiske målsettinger, lovverket og menneskerettighetene.

Det er ingen grunn til å betvile kommunene som hevder at de ikke maktet å etablere gode nok tjenester. Men i stedet for å sende innbyggerne ut av kommunen, burde kommunen lært av de kommunene som makter å utøve sine pålagte oppgaver.

Enhetsleder ved Heimdal bo- og aktivitetssenter i Trondheim, Asbjørn Strømmen, forteller til Trønder-Avisa at flere kommuner har søkt erfaring med Trondheim kommunes tilbud på feltet. Andre eksperter har også påpekt at det ikke er noen umulig oppgave å etablere gode tjenester. Både blant små og store kommuner, kan en finne mange som makter å gi innbyggerne forsvarlige og rettmessige tjenester, selv i utfordrende saker.

Personer med IQ under 55 kan ikke idømmes straff. Hvis oppførselen er såpass alvorlig at samfunnet må beskyttes, kan en dømmes til tvungen omsorg. Sentral fagenhet for tvungen omsorg får da ansvaret. Etter en kort utredning ved Brøset, blir personene returnert til sine hjemkommuner og de nødvendige tjenestene blir etablert.

Kompetansen finnes. Stjørdal, Levanger og Verdal skal også etterleve menneskerettighetene. Det å sende innbyggere ut av kommunen, kan være en grei måte for forvaltningen å kvitte seg med problemet på, spesielt når staten betaler regningen. Men det bidrar ikke til å bygge opp den nødvendige kompetansen i kommunen. Det å sendes bort fra lokalsamfunnet bidrar heller ikke til at institusjonsbeboerne blir bedre i stand til å bo og leve i lokalsamfunnet.

Jens Petter Gitlesen

(Innlegget var opprinnelig på trykk i Trønder-Avisa den 10.07.2017)

13 juli 2017

Tips noen om siden